Det blir lettere å få tak i hverandre
Telefonen kom til Norge i 1880. Det ble startet en virksomhet i Christiania, av selskapet til oppfinneren Alexander Graham Bell. Det tok ikke lang tid før flere byer fulgte etter og skaffet seg telefoner. Det var et isolert system som hver egen by hadde, og dette var hver enkelts telefoner, et linjenett og en sentral der samtalene ble koblet opp mot hverandre manuelt. Det var private telefonselskaper eller lokale telefonforeninger som tok seg av utviklingen av telefonen, mens telegrafen var et offentlig monopol. I motsettning til telegrafen kunne telefonen kun ringe opp privatpersoner, bedrifter og offentlig instanser i lokalmiljøet. Telegrafen nådde over større avstander.

telefon.jpg

i 1888 ble det etablert en tjeneste med telegramtelefonering som knyttet de to mediene sammen. Telefonen ble inprodusert i en tid der folk hadde god økonomi, og tjenesten spredte seg fort.

Rundt 1900 hadde det kommet opp imot 11 000 abonnomenter i Christiania. Gradvis ble de lokale nettene koblet sammen, I 1895 vedtok stortinget å etablere lange linjer for å skape et nasjonalt nett, da kom staten mer inn i bildet. Stortinget bestemte noen år senere at telegrafverket skulle få enerett til å drive telefonvirksomhet i Norge, og gradvis ble de private selskapene overtatt av staten. Først i 1980 årene ble det full dekning med fasttelefon i norske hjem.